For at et naturpreparat skal få godkjenning som naturlegemiddel stilles det en rekke krav:

  • Det må kunne dokumenteres at naturlegemidlets innholdsstoffer har vært i tradisjonell bruk i Europa eller Nord-Amerika i minst 30 år, har anerkjent effekt og er tilstrekkelig sikre. Det kan gjøres unntak fra regelen om 30 år hvis forskning støtter den tradisjonelle bruken.
  • Krav til godkjenning av naturlegemiddels kvalitet er like strenge som for vanlige legemidler.
  • Naturlegemiddel må være egnet til egen behandling. Det betyr at legemidlet skal brukes til ”lettere” sykdomstilstander som ikke krever legekontakt.
  • Naturlegemidler som brukes for plager som er vanskelig å vurdere på egenhånd eller som kan skyldes alvorlig bakenforliggende sykdom, skal være merket med en anbefaling om å ta kontakt med lege før preparatet benyttes.
  • Det er kun stoffer som kan tas gjennom munnen, påføres hud eller som brukes lokalt på slimhinner som kan være naturlegemidler.
  • Naturlegemidlene skal ikke være tilsatt rene kjemisk definerte, virksomme stoffer eller blandinger av slike stoffer, og det omfatter også isolerte kjemiske definerte bestanddeler fra planter og dyr.
  • Naturlegemidler skal inneholde reseptfrie stoffer/droger.
     

Naturpreparater som ikke er godkjent som naturlegemiddel, har ikke bestått eller vært vurdert etter disse kravene.

Statens legemiddelverk har lagt ut mer informasjon om naturpreparater, blant annet om bivirkninger og interaksjoner med andre legemidler.